Stø grå kurs!
nå med løpende oppdatering......
Fredag 6.oktober ble Statsbudsjettet for 2024 lagt frem av Regjeringen Støre. Selv om det kan virke grått og kjedelig, gir budsjettet på vårt felt en følelse av trygghet. Vårt budsjett økes noe, og friluftsrådene får mange klapp på skulderen i teksten som følger statsbudsjettet. Vi ser frem til friluftslivets år 2025 som er behørig nevnt, og hvor det også følger med midler til en god satsing. Våre venner i Norsk Friluftsliv vil være de som driver og koordinerer prosjektet.
Vi gleder oss også over de nasjonale målene og begrunnelsene for friluftsliv som er inkludert i Klima- og Miljødepartementets innledning til kapittelet om friluftsliv i budsjettdokumentet.
Nasjonale mål:
– Friluftslivet sin posisjon skal takast vare på og utviklast vidare gjennom varetaking av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområde og stimulering til auka friluftslivsaktivitet for alle.
– Naturen skal i større grad brukast som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.
Vi kunne ikke sagt det bedre selv og det favner mye av det friluftsrådene driver med landet rundt.
Paul Waaler FLs nye daglige leder fikk sin ilddåp i Stortinget!
Her er FLs innspill til Statsbudsjettet i noen av Stortingets komiteer
- Energi og miljøkomiteen
- Utdannings og forskningskomiteen (pdf åpnes i eget vindu)
- Helse og omsorgskomiteen (pdf åpnet i eget vindu)
- Transport og kommunikasjonskomiteen (pdf åpnes i eget vindu)
Og vi leser videre:
Friluftsliv og eit nært forhold til naturen er ein viktig del av det nasjonale medvitet og ein integrert del av livet til mange nordmenn. Friluftsliv gjev auka trivsel, betrar folkehelsa og aukar forståinga og interessa for å ta vare på naturverdiar. Det er eit mål å auke deltakinga i helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg friluftsliv for alle grupper i befolkninga og spesielt for barn og unge. Ifølgje Miljøstatus er andelen som utøver friluftsliv høg, og posisjonen friluftslivet har er god, men mange har framleis ikkje god nok tilgang på areal for å utøve friluftsliv. Om lag halvparten av skulane og barnehagane manglar vidare trygg tilgang til nærturterreng. Skal målsetjinga om at store delar av befolkninga utøver friluftsliv jamleg bli nådd, er det viktig med attraktive friluftslivsområde i nærleiken av der folk bur. Friluftsliv i nærmiljøet er difor prioritert i friluftslivsarbeidet. Det er ein lovfesta rett i friluftslova å kunne ferdast fritt og opphalde seg i naturen (allemannsretten) og at ferdsel og opphald i naturen skal vere gratis. Dette er ein viktig føresetnad for at friluftsliv er svært utbreidd i Noreg. Informasjon om rettar og plikter etter allemannsretten er prioritert, der eit naturvennleg friluftsliv står sentralt.
Teksten anerkjenner at det er rom for forbedring, og at friluftsrådene spiller en viktig rolle på alle områder nevnt i departementets tekst, selv om det krever ressurser.
Mange er negative
Vi ser av overskriftene i mediene at mange er negative. Det trenger ikke vi å være siden vi får en liten økning i vårt budsjett. Vi hadde imidlertid forventet en tydeligere og mer natur- og miljøvennlig profil som fremhever friluftsliv som en viktig faktor for å nå både naturmangfoldsmålene og klimamålene i budsjettet. Norge har nylig signert en naturavtale som forplikter oss til å stoppe og reversere tapet av natur. Dette burde reflekteres mer tydelig i budsjettpostene og ikke bare i ordene. Sikring av områder for allmenheten er også et viktig arbeidsområde for friluftsrådene, men pengene som er satt av rekker ikke langt og representerer ingen satsing.
UT.NO
I forslaget til statsbudsjett har de øremerkede midlene til drift og utvikling av Norges største turportal, UT.no, blitt fjernet som en egen post. Dette er en bekymring for friluftsrådene, DNT og Statskog, våre samarbeidspartnere, som de siste årene har mottatt 2 millioner kroner øremerket fra statsbudsjettet for UT.no. Med denne endringen blir midlene til UT.no nå inkludert under posten for friluftslivsaktiviteter. Vi lurer på hva det betyr? UT.no som er Norges største turportal er et svært viktig verktøy for å motivere folk til å komme ut i naturen. Informasjonen på UT.no er også avgjørende for å gi folk pålitelig veiledning for naturvennlige valg under utendørsaktiviteter. Vi er bekymret for konsekvensene av denne endringen og vil følge nøye med på hva den betyr i praksis.
Forebygging på grønn resept
Helsedepartementets budsjett er betydelig og påvirker mange menneskers liv. Norge investerer mye i helsebehandling, men vi ønsker å fremheve behovet for økt vektlegging av å forebygge dårlig helse, versus kun å behandle sykdom. Vårt Grønne Resept-initiativ er underutnyttet i dag. Friluftsliv er et svært viktig tiltak for folkehelsen og bør ikke overses. Forebygging er kostnadseffektivt sammenlignet med behandling, men det er ikke gratis
Vi er klare til å gjøre mye mer, hvis politikerne er villige til å støtte oss.
Marin forsøpling
Det er overraskende å se at Senter mot Marin Forsøpling (MARFO) nå blir underlagt Miljødirektoratet. Hvorfor står det ikke noe om i budsjettet og dette vil vi følge nøye. Vi håper ikke dette er et uttrykk for nedprioritering av et viktig område som er omtalt med ord mange steder i forslaget til statsbudsjett. Dessverre ser vi også en nedgang i midlene til frivillige oppryddingsprosjekter.
Det positiv er at vi ser at vår gode samarbeidspartner, Hold Norge Rent, får en økning i budsjettet sitt.
Kommer mer
Dette er våre første kommentarer etter en travel dag med gjennomgang av mange dokumenter. Friluftsrådenes Landsforbund vil aktivt fremme våre synspunkter i budsjettarbeidet i komiteene i løpet av oktober.
Noen tall
Forslaget til budsjett for Klima- og miljødepartementet har ei utgiftsramme på ca. 23,3 milliarder kroner i 2024. Dette er en økning på ca. 0,9 milliarder kroner, eller en økning på 4,1 % fra saldert budsjett. Det er en realnedgang og betyr at natur og klima, herunder friluftsliv ikke er noen budsjettvinner.
«Friluftsformål 1420.78» er økt med 13,6 mill., til 205,896 millioner kroner. Av økningen er 12,3 mill. prisjustering og 1,3 mill. til forberedelser til Friluftslivets år 2025 i Norsk Friluftsliv.
Det er totalt lagt inn 3,5 millioner til Norsk Friluftsliv til forberedelse av Friluftslivets år 2025. I tillegg er det lagt inn en tilsagnsfullmakt på 25 mill. for høsten 2024 til tiltak og aktiviteter regi av lag og foreninger i Friluftslivets år 2025. Miljødirektoratet vil gjennomføre en egen søknadsprosess for dette i 2024.
Tilskudd til Friluftslivsaktivitet har økt med 4 millioner fra 2023 til 61,3 mill. Økningen skylde at tilskuddet til DNTs UT.no er lagt ned og de 2 millionene til dette er overført til denne posten. Reell økning er derved 2 mill /3,6% , en realnedgang i støtten til friluftslivsaktivitet.
Kap 1420 Miljødirektoratet:
I forslaget for 2024 er kap. 1420 Miljødirektoratet økt med 18,2 % til ca. 10,44 milliarder.
Post 30, Statlege tilegninger, bandlegging av friluftsområde: 23,1 mill., en økning på 1,7 mill. fra 2023.
Post 31, Tiltak i verneområder og naturrestaurering: 145,5 mill., en reduksjon på 13,1 mill. fra 2023.
Post 35, Skogvern: 351,4 mill. en reduksjon på 73,4 mill. fra 2022.
Post 66: For 2024 er det satt av 3,2 mill. kroner (en økning på 0,2 millioner fra 2023) til juridisk bistand til kommuner langs Oslofjorden i arbeidet med å klargjøre grensene mellom innmark og utmark i strandsonen og arbeidet med å fjerne ulovlige stengsel og hindringer i strandsonen.
Kap 1420 Post 78 Friluftslivsformål
Hovedposten «Friluftsformål» er i 2024på 205,898 mill, noe som er en økning på 13,6 millioner.
Friluftslivsaktivitet, som bl.a. går til prosjektmidler for organisasjoner, til friluftsråd og til foreninger gjennom fylkeskommunene: 61,3 mill., en økning på 4 mill. fra 2023. hvorav 2 mill. skyldes at øremerket tilskudd til DNTs UT.no er lagt hit.
Driftsstøtte til friluftslivsorganisasjoner: Posten er på 46,19 millioner, en økning på 4,7 mill. fra 2023.
Av dette:
• Friluftsrådenes Landsforbund: 19 mill., en økning på 2,05 mill. fra 2023.
• Norsk Friluftsliv: 8,79 mill. en økning på 1,2 mill. kroner fra 2023.
• FNF: 15 mill., en økning på 1,5 mill. fra 2023.
Tiltak i statleg sikra friluftslivsområde: 36,1 mill., en økning på 2,5 mill. fra 2023.
Skjærgårdstjeneste har fått en ramme på 37,0 mill., en økning på 1,5 millioner fra 2023.
Andre friluftslivstilskudd:
• Nasjonale turiststier er overført til 78-posten. 10,8 mill., en øking på 0,5 mill. fra 2023
• «Ferdselsåreprosjektet”: 6 mill., samme som i 2023.
• «Groruddalsatsinga»: 5 mill., samme som i 2023. Skal gå til blå-grønn infrastruktur.
Mer intressant informasjon fra andre departementer finner dere under:
Kultur- og likestillingsdepartementet
Budsjett 2024: 24,5 milliarder kroner, en økning på 1,2 milliarder (+4,9%)
Fra teksten til dep:Regjeringen skal utarbeide en handlingsplan for økt deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter.
Regjeringen gir mer støtte til frivilligsentralane og full MVA kompensasjon på alle investeringer frivillige organisasjoner har hatt i 2023. Momskompensasjonsordningen er 2,44 milliarder, en økning på 420 millioner fra 2023. Tilskudd frivillighetssentraler 259,2mill.
• Høsten 2023 igangsettes arbeidet med handlingsplan for økt deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter. Det er satt av 10 millioner kroner til oppfølging av planen i 2024.
• Det er ikke satt av mer midler til Tilskuddsordningen for Mangfolds- og inkluderingstiltak, som ble satt i gang i 2022.
Spillemidler til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv
Spillemiddeloverskuddet i 2023 var rekordhøyt. 3,4 mrd kroner ble fordelt til idretts-formål i 2023. (771 mill i Grasrotandelen til lag og foreninger er ikke medregnet)
Det legges opp til full mva komp for idrettsanlegg. Regjeringen foreslår å bevilge nær 390 millioner
• Tilskuddsordninger til frivilligheten
o Åpnes for flerårig tilskudd til frivillige organisasjoner og med forutsigbarhet.
o Enklere regelverk for tilskuddsordninger
o Gi frivilligheten mer tilgang til lokaler
o En samordnet frivillighetspolitikk- kulturdepartementet skal ta ansvar for samordning mellom departementene og opprette et forum.
o Særlig vekt på bærekraft.
352 Post 71 – Universell utforming og økt tilgjengelighet 14,3 mill, en nedgang fra 14,3 til 10,4 mill. Støtte kan blant annet gis til kunnskapsutvikling, kunnskapsheving og spredning av informasjon om universell utforming. Også organisasjoner kan søke om støtte til prosjekter og tiltak, noe bla DNT har benyttet.
-
Barne- og familiedepartementet
Departermentet skriver:
Tydeligere uttalt satsning på inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter og samarbeid om dette på tvers av departement, blant annet gjennom utarbeidelse av nytt samfunnsoppdrag og stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet. Forslag om å øke grunnstøtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, ellers videreføring av tidligere tiltak.
Kap. 846
Post 61 – Tilskudd til å inkludere barn og unge
Foreslås videreført med totalt 708 mill. kroner i 2024. Tilskuddet ble økt med 96 mill. i forslag til statsbudsjett 2023, på totalt 664,4 mill. 20 mill. av disse ble prioritet til søknader om utstyrssentraler. I revidert statsbudsjett ble det i tillegg innvilget 15 mill. ekstra til lokale fritidskasser som kommuner kan søke på og dele ut for å dekke kostnader knyttet til fritidsaktivitet.
Fritidserklæringen
I 2022 signerte regjeringen, KS og en rekke frivillige organisasjoner ‘intensjonsavtalen’ Fritidserklæringen, som slår fast at ‘alle barn skal ha rett til å delta jevnlig i fritidsaktiviteter sammen med andre’. Erklæringen er referert til flere steder, men ingen nye eller konkrete tiltak.
Post 21 – Fritidskortet
Fritidskortet ble avviklet sommeren 2022. Det er gitt ut tre delrapporter. Med bakgrunn i evalueringen og innsikt fra prøveprosjektet med fritidskortordningen skal Bufdir kartlegge videre innsats for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter.
Post 70 - Barne- og ungdomsorganisasjoner Det er i dag flere barn og unge som ikke deltar i fritidsaktiviteter. Forslag om å styrke den nasjonale grunnstøtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner med 10 mill. kroner for å følge opp tiltak i Kultur- og likestillingsdepartementet sin handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftsaktiviteter.
Sosial utjevning og sosial mobilitet
BFD, AID, HOD og KUD har starta et felles arbeid om sosial mobilitet og sosial utjevning, med vekt på barn, unge og familiene deres. Fritidsaktiviteter er eksempler på samfunnsarenaer der barn og unge får oppleve mestring, inkludering og det å være del av et fellesskap. Regjeringen vil fortsette å arbeide for å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, og legge fram ei stortingsmelding om sosial utjamning og sosial mobilitet for barn og unge i 2025. Målet med meldingen er å synliggjøre og gi retning til politikken for å redusere sosiale skilnader og motvirke at dårlige levekår går i arv.
Regjeringen satte i 2022 ned en ekspertgruppe om barn i fattige familier, som skal vurdere hvordan innsatsen bør prioriteres for å styrke barns oppvekstsvilkår på kort sikt, og forebygge fattigdom på lang sikt. Ekspertgruppen legger fram sin utredning høsten 2023.
Annet – sosial ulikhet og helse
Barnehagar og skular er gode arenaer for å nå alle og er sentrale for å fremje psykisk helse, livsmeistring og fysisk aktivitet. I Hurdalsplattforma er ambisjonen mellom anna å styrkje skulehelsetenesta og gradvis innføre dagleg fysisk aktivitet i skulen.
-
Kunnskapsdepartementet
Fra budsjett teksten:
I kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjettet for 2024 ser vi en satsning på en praktisk og variert skole. Praktiske læringsmetoder og ulike læringsarenaer skal styrkes gjennom en tilskuddsordning på 127 millioner og en rentekompensasjonsordning på 8 milliarder. Disse to tiltakene tegner et bilde av en satsning som primært omhandler materiell og arealer. Et kompetanseløft som trengs i skolen for å imøtekomme kompetanseforespørselen for en mer praktisk og variert skolehverdag, blir en femårig lærerutdanning for praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 og spesialpedagogikk.
-
Helse- og omsorgsdepartementet
Her det mye tekst om viktigheten av god folkehelse, men lite penger. Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 277,6 mrd. kroner, økning på 17,1 mrd (6,6%). Det står blant annet i dokumentet:
Om inaktivitet, oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet og Folkehelsemeldingen
• Målet om minst 10 pst. reduksjon i fysisk inaktivitet i befolkningen innen 2025 og 15 pst. reduksjon innen 2030 vil være krevende å nå. Restriktive smitteverntiltak over tid, og perioder med nedstenging vinteren 2021 og ved årsskiftet 2021/2022, har påvirket levevaner og psykisk helse negativt. Men allerede før pandemien lå Norge langt unna å målene. Dette gjelder særlig blant barn og unge: Pandemien begrenset barn og unges deltakelse i organiserte idretts- og fritidsaktiviteter og i egenorganisert lek og fysisk utfoldelse. Samtidig ser vi en sterk sosial gradient i aktivitetsnivået der særlig utdanningsnivå slår ut. I folkehelsemeldingen legger regjeringen grunnlag for økt samfunns- og befolkningsrettet innsats for å fremme fysisk aktivitet for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn. Dette gjelder bl.a. gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling. Samtidig legges det vekt på fysisk aktivitet i helse- og omsorgstjenestene, både i forebyggende tjenester og som ledd i behandling.
• Regjeringen følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 med tiltak i flere departementer, og har i folkehelsemeldingen lagt grunnlag for forsterket samfunns- og befolkningsrettet innsats for å fremme fysisk aktivitet for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn. Daglig fysisk aktivitet gir bedre helse og livskvalitet og er viktig for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer.
• Helsedirektoratet har arbeidet med å fremme gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling, herunder initiert flere kunnskapsutviklingsprosjekter, bl.a. om tverrsektorielt samarbeid i kommuner og samordning av statlige policyer, mål og virkemidler, samt videreutviklet arbeidet med indikatorer innenfor rammen av bærekraftsmålene. Nye nasjonale råd om fysisk aktivitet ble lansert høst 2022, og formidling pågår. Det er etablert et nordisk nettverk om fysisk aktivitet. Som oppfølging av folkehelsemeldingen skal Helsedirektoratet i 2024 bl.a. arbeide videre med å fremskaffe kunnskap, erfaringer og relevant informasjon som grunnlag for et tverrsektorielt utviklingsprogram om gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer med understøttelse av kommunesektoren fra en mer samordnet stat. Arbeidet ses i sammenheng med sosialt bærekraftig lokalsamfunnsutvikling, aldersvennlighet, hensynet til barn og unge, klimatilpasning, universell utforming mv.
• Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen er høy. Likevel er sosial ulikhet i helse fortsatt en utfordring. I Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar har regjeringen lagt fram en nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller.
Tiltak skal innrettes slik at de har størst effekt for dem som trenger det mest, men samtidig være bra for alle.
Om fysisk aktivitet heter det:
I folkehelsemeldingen varsles en styrket innsats for en gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling i by- og landkommuner – mer aktivitet i hverdag og fritid for alle uavhengig av alder og sosial bakgrunn. Om barn vises det også til Forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (1. juli 2023) “Regelverket skal fremme barns og elevers helse, trivsel, lek og læring, samt at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges. Uteområdene i skoler og barnehager skal ha plass og kvaliteter for variert lek og fysisk aktivitet.”
• Det er et mål å redusere andelen av befolkningen med lav livskvalitet og å utjevne de sosiale forskjellene i livskvalitet. Regjeringen vil videreutvikle fellesarenaene i samfunnet som gir aktivitet, fellesskap, engasjement og opplevinger for alle, og piloterer kampanjen ABC for god psykisk helse.
• Regjeringen har startet arbeidet med revisjon av folkehelseloven, og vil i 2024 sende et forslag på høring.
• Helsedirektoratet lanserte i 2022 LEV, som er direktoratets overordnede kommunikasjons- og motivasjonskonsept for gode levevaner og psykisk helse.
Om noen poster:
Kapittel 714 – Folkehelse
Post 21 - Spesielle driftsutgifter
• Psykisk helse, folkehelse og livsmestring i skolen: 10 mill. kroner til utvikling av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i det nye læreplanverket
• Kommunikasjon om levevaner og helse: Det foreslås 26,5 mill. kroner (+ 1mill) til kommunikasjon om levevaner og helse (LEV).
• Aldersvennlig Norge Det foreslås 7,4 mill til drift av Senteret for et aldersvennlig Norge samt å videreføre 2,1 mill. kroner til Helsedirektoratet for å sørge for kunnskapsutvikling om aktiv aldring og aldersvennlige samfunn.
Post 79 -
• Psykisk helse i skolen 13,4 mill. kroner til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen med bla formål om å styrke læring, helse og trivsel til de elever i skolen som har psykiske vansker eller lidelser og videreføre og styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø som fremmer elevenes psykiske helse.
• Skadeforebygging: 2,1 mill. kroner (+ 0,1) til samarbeid med frivillige og privat sektor i arbeidet med skadeforebygging. Tilskuddet skal dekke forlengelse av eksisterende samarbeidsavtale. Ny varighet er 2024–2027.
• AktiVM noe for oss her også?
Det gis to mill. kroner til Ski-VM i Trondheim 2025 til prosjektet AktiVM (2023–2025). Overordnede mål: Bygge fellesskap, fremme fysisk aktivitet, helse og livskvalitet og revitalisere frivillig engasjement og innsats med Ski-VM 2025 som drivkraft i en folkehelsesatsing utviklet med ABC for god psykisk helse som teoretisk grunnlag. Alle skal kunne delta og være en del av fellesskapet ut fra egne forutsetninger. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid med Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag idrettskrets og bedriftsidrettskrets.
-
Landbruk og matdepartementet
Kap. 1138
Post 70 – Organisasjonsstøtte
Støtte til organisasjonene er foreslått økt med 1,5 mill. Totalt 43,062 mill.
• 4H sin driftsstøtte er foreslått økt fra 7,251 644 til 7,300 000.
• Det Norske Skogselskap er foreslått økt fra 1,116 345 til 1,500 000.
Kap. 1141
Post 23 – Jegerprøve
• Beholder nivået på 4,071 mill.
Post 75 - Høstbare viltressurser
Posten er foreslått redusert med 472 000. Totalt 8,404 mill fra 8,876 mill.
• NJFF sin driftsstøtte økes fra 5,008 til 5,050 mill.
• Midler til tiltak for barn og unge – bruk av utmarksressurser går ned fra 2,015 mill til 1,2 mill.
• Tilskudd til investeringer i bedre skogsveier er målrettede og prioriterte tiltak for mer kostnadseffektiv tømmertransport. Disse investeringene vil også bidra til bedre klimatilpassing av veinettet i skogbruket, blant annet gjennom tiltak som minsker faren for erosjon og løsmasseskred ved kraftig nedbør.
-
Samferdselsdepartementet
Her er det også mye tekst og gnaske vanseklig og orintere seg i pengestrømmene som er store!
Driftstilskuddet til Syklistene (SLF) er foreslått økt til 4,5 mill – det er en økning på 0,5 mill.
Det er heller ikke denne gang noen synlig satsing på gang og sykkel i budsjettet for 2024. Sykkelandelen i by er som før under 10% og 4% på landsbasis, noe som er langt under målene om 20% og 8% som var målet for 2023 i NTP.
Kap. 595 Statens kartverk. Det er satt av 0,4 millioner til å videreutvikle og drifte nasjonal barnetråkkløsning. Driftskostnadene belastes Kommunal- og distriksdepartementet.
Post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer
Det foreslås bevilget 23,6 mill. kr. i budsjettet for 2024 en økning på 1,5 mill fra 2023. Sentralt i denne satsingen er tilskuddsordningen som retter seg mot tryggere skoleveier og nærmiljøer. Kommuner kan søke og tiltakene må gjennomføres i tilsagnsåret (Nytt 2024).
Forankringen av satsingen er Nasjonal transportplan 2022–2033 der søkelyset på økt trafikksikkerhet for barn og unge er prioritert gjennom Barnas transportplan for perioden 2022–2027.
Byvekstsavtalene, videreføres. Det er heller ikke denne gang åpenhet om hvor stor andel av avtalen som brukes på gang- og sykkel versus kollektiv. Men det er et økt søkelys på kollektivtransport.
-
Justis- og beredskapsdepartementet
Tar med det som står om miljøkriminalitet: Regjeringen vil styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og vil i den kommende stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet omtale relevante deler av denne innsatsen.
-
Kommunal og distriktsdepartementet
I budsjettet heter det:
«Ny fritidsutbygging bør skje i tilknytting til eksisterende byggeområde og infrastruktur og tilpasses bygningar, landskap og terreng. Det er viktig å unngå ny, omfattande fritidsutbygging i viktige landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde og utbygging på myr. I fjellområda er det særleg viktig å ta vare på større, samanhengande område utan bygningar. Potensialet for fortetting eller utviding av eksisterande fritidsbustadområde blir vurdert før det blir lagt til rette for utbygging i nye område, særleg der det er utbyggingspress. En bør unngå ny fritidsbebyggelse i og over skoggrensa og på myr».
Kap. 590 Planlegging og byutvikling (s.202)
• Post 65 Områdesatsing (s. 205) bla. Utjevne sosiale forskjeller, folkehelse, inkludering, fysiske forhold. I 2023 ble det bevilget 102,390 mill. Posten foreslås økt til 152,650 mill.
• Post 81 Kompetansetiltak (s. 205) - ordning hvor man kan søke midler til å øke kompetansen innen planlegging, kart og geodata, samt øke kvaliteten på lokale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Prioriteringer for 2024 er prosjekter knyttet til etter- og videreutdanning knyttet areal- og samfunnsplanlegging, kart og geodata, og kompetansehevingstiltak innen klima, sikkerhet og attraktive lokalsamfunn. Posten foreslås kuttet fra 7, 251 mill til 6,714 mill.
• For å styrkje klima- og miljøomsynet i planlegginga, vil regjeringa betre kompetansen og praktiseringa av regelverk om konsekvensutredninger, gjennom kurs for kommunene hos KS og NMBU. Sammen med KLD vurderer dep å sette i gang et arbeid med å revidere forskrifta om konsekvensutredninger.
• Vidare har departementet sett i gang eit prosjekt som skal legge grunnlaget for felles metodikk for bruk av arealrekneskap i kommuneplanprosessar, som òg omfattar tema som natur og klima og lettare tilgang til relevante data om arealutvikling. I samarbeid med kommuner og fylkeskommuner blir arealrekneskap prøvd ut i reelle planprosesser, og det blir utviklet veiledningsmateriell.
-
Nærings- og fiskeridepartementet
Dette skriver dep:
• Regjeringen arbeider med en plan for reiselivet, som skal rette søkelyset mot bærekraftig utvikling, helårlige arbeidsplasser, kompetanse, markedsføring, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet.
• Innovasjon Norges merkeordning for bærekraftige reisemål bidrar til å gjøre norske reisemål mer bærekraftige og attraktive. Regjeringen vil i 2024 fortsette arbeidet med å sette i gang pilotprosjekter for kommunal innføring av besøksbidrag.
• Regjeringen vil også følge opp Hurdalsplattformens punkt om å etablere en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionalguider, turledere og fjellførere. Innovasjon Norge har fått i oppdrag å utforme et utkast til en ordning.
• Regjeringen overordnede visjon er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, legge til rette for gjenbruk og resirkulering av råvarer og samarbeide tett med Europa for å sikre kritiske verdikjeder.
• Oppfølging av mineralstrategi økes med 15 mill, kartlegging, forskning, og for å legge til rette for en raskere realisering av mineralprosjekter.
-
Olje- og energidepartementet
Litt fra dok:
Vindkraft til havs: Regjeringa vil fortsette arbeidet med å styrke den norske kraftforsyningen gjennom å øke tilgangen på fornybar produksjon, styrke overføringsnettet og arbeide for energieffektivisering. De første stegene i utviklingen av en storstilt utbygging av vindkraft til havs står nå for døren. Regjeringen har styrket og foreslår å øke bevilgningene til energimyndighetene ytterligere i 2024
Vindkraft på land: Vindkraft på land er en viktig del av energiforsyningen vår. Norge har svært gode vindressurser, og vindkraft på land er i dag blant de teknologiene med lavest utbyggingskostnad. Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. I juni 2023 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land, jf. Prop. 111 L (2022–2023) og Innst. 483 L (2022–2023). Det skal framover være en overordnet kommunal områderegulering før et konsesjonsvedtak blir gjort. Dette skal gi bedre lokal forankring og styrke rollen til kommunene i prosessen når det gjelder vindkraft på land. Departementet vil også legge til rette for solkraft og vurdere om de nye reglene for behandling av vindkraft også skal gjøres gjeldende for bakkemonterte anlegg for solkraft.
Vannkraft: Rollen den store regulerbare vannkraften har i kraftforsyningen, blir viktigere i årene fremover, etter som behovet for regulerbar og fleksibel kraftproduksjon øker. Regjeringen vil legge til rette for en forsvarlig utnytting av det gjenværende potensialet for ny vannkraft. I konsesjonsbehandlingen av ny vannkraft skal det legges vekt på evnen til å produsere når etterspørselen er størst.
Regjeringen vil samtidig legge til rette for miljøforbedringer i allerede utbygde vassdrag. Miljøforbedringene må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.
Og det er mange ord og også nyttige beskrivelser under mange budsejttpostene og spesielt er Klima og miljødep sitt dokument viktig for alle som jobber med friluftsliv.
