Kunnskapsbase om plast og forsøpling
Forsøpling av naturen, og særlig plast på avveie, er en av vår tids største miljøutfordringer. Den rammer kysten og havet, men også bekker, innsjøer og nærfriluftslivet der folk flest ferdes. På denne siden har vi samlet det viktigste av norsk kunnskap på feltet: rydderapportene fra Hold Norge Rent, fagstoff fra nasjonale kunnskapsmiljøer og verktøyene som gjør opprydding og registrering mulig. For den som vil forebygge like mye som å rydde, er Hold Norge Rents ressursside likefinsomfor.no stedet å begynne, med tips og vettregler for å etterlate naturen #likefinsomfør.
8–12 mill. tonnplastavfall havner i havet globalt hvert år (Miljødirektoratet)
1,1 mill. funnregistrert av nær 280 000 frivillige i Rydde 2021–2025
13 mill. kilosøppel ryddet fra norsk natur av frivillige de siste ti årene
1,65 mrd. kronerårlig samfunnsverdi av frivillig opprydding (HNR/Prospera)
Rydderapportene fra Hold Norge Rent
Rydderapporten er Norges viktigste kilde til kunnskap om forsøpling og er utgitt hvert år siden 2012. Den bygger på folkeforskning: frivillige registrerer funnene sine i Rydde, og dataene analyseres og sammenholdes med nasjonale overvåkingsprogrammer som OSPAR og Rydd i tide. Jubileumsrapporten for 2021 til 2025 oppsummerer fem år med folkeforskning og peker ut kursen for arbeidet videre. Rapportene produseres med tilskudd fra Miljødirektoratet og Handelens Miljøfond.
Hva forteller tallene?
Rydderapporten 2024 viser at 41 prosent av søppelet som ble registrert i Rydde kom fra næringslivet, inkludert fiskeri og havbruk, mens 38 prosent stammet fra personlig forbruk. Tiden frivillige brukte på å rydde eierløst avfall i 2024 tilsvarte 140 årsverk. Miljødirektoratet peker på forbrukerrelatert avfall og avfall fra sjømatnæringene som de største kildene til marin forsøpling i Norge, og på dekkslitasje, kunstgressbaner, maling og syntetiske tekstiler som de største kildene til mikroplast. Forhandlingene om en global, juridisk bindende plastavtale i FN har pågått siden 2022 og er ennå ikke i mål; Norge tilhører koalisjonen av land som arbeider for en ambisiøs avtale.
Nasjonale kunnskapskilder
Verktøy for opprydding
Friluftsrådene i arbeidet mot forsøpling
Friluftsrådene står midt i dette arbeidet langs hele kysten, fra Oslofjorden til Helgeland. De koordinerer frivillige, stiller med båter og mannskap, henter avfall fra utilgjengelige viker, driver undervisning og forebygging, og flere av dem er blant landets tyngste aktører på feltet. Les mer på sidene om marin forsøpling og skjærgårdstjenesten.
Dette er noe av det friluftsrådene gjør
Prisbelønte verktøy
Verktøyene Rydde og Rent hav mottok i 2020 diplom fra kommunal- og moderniseringsministeren og Nasjonalt geodataråd for beste løsning som kombinerer data til ny kunnskap. Løsningene er utviklet av Asplan Viak, på oppdrag fra Hold Norge Rent og Senter for oljevern og marint miljø, og er bygd over samme lest som friluftsrådenes egen forvaltningsløsning. Friluftsrådenes Landsforbund har bidratt med kunnskap og råd i arbeidet. Alt som skjer, skjer et sted, og gode geodata er nødvendige for å forstå og stoppe forsøplingen.
Plastic fantastic og annen forsøpling!
Her vil vi legge ut lenker til relevante fagmiljøer, prosjekter, artikler etc for å bidra til å øke kunnskapsnivået om en vår tids største utfordringer, forsøpling av naturen og spesielt plast både marin forsøpling og forsøpling andre steder som i bekker og innsjøer i innlandet. Og hva med nærfriluftslivet? Blir det påvirket av forsøpling?
|
Hvem
|
Hva og når
|
Hvor
|
|
Hvem har forsøpla? - En guide til hvordan spore kilder og jobbe mot forsøpling. Naturvernforbundet har lang erfaring med å spore og stoppe punktkilder til forsøpling. Her deler vi noen tips og triks om hvordan. Marin forsøpling og eierløst avfall er et komplekst problem. På den ene siden handler løsningen om å rydde opp det avfallet som allerede er der. Og hvor finner du søppel? Bare langs kysten? Langs vassdrag? I nærområdet til byen? Les mer bak lenken.
|
Hvem forsøpler og hvor?
|
Naturvernforbundet
|
|
Ny viten om plast og fotosyntesen mai 2019
Forskere har oppdaget en hittil ukjent effekt av plastforurensningen av verdenshavene.
Verdens forbruk av plast har eksplodert på 20 år. I dag produseres det årlig 325 millioner tonn på verdensbasis, hvorav 8–13 millioner tonn ender i verdenshavene.
Fra tidligere vet man at plasten blant annet tar livet av fisk, fugler, havskilpadder og koraller. Men det finnes nesten ingen kunnskap om hvordan plasten i verdenshavene påvirker fotosyntetiske bakterier som er helt på bunnen av den marine næringskjeden.
I en ny rapport fra Universitetet i København og Macquarie University i Australia at plastforurensning i havene også skader de livsviktige bakteriene Prochlorococcus, skriver Danmarks Radio (DR).
Disse bakteriene er blant de minste levende organismene i havene, og har ikke bare en stor betydning for havenes helse, men også for alt liv over havoverflaten.
De er utrolig viktige. De produserer opp til ti prosent av all oksygen. Så hver 10. gang vi puster inn kan vi takke disse bakteriene for oksygenet.
Vi kan se en svekkelse i veksten av disse bakteriene når de blir utsatt for kjemikalier som kommer fra plastavfallet.
Og vi kan se at de produserer mindre oksygen, sier postdoktor Verena Schrameyer ved Biologisk Institutt ved Universitetet i København til DR.
Følg lenken for å lese rapporten.
|
Ny viten om plast og fotosyntesen fra Universitetet i København og Macquarie University i Australiamai 2019
|
Lenke til Nature
|
|
Plast, plast, plast: Et unikt materiale som holder maten frisk og tilgjengelig i de fleste redskaper du bruker på en dag. Men plast er også hatet. Det fyller søppelkassen og forurenser havene hvis du kaster den i naturen. Og selv om du gjør en innsats, sorterer og sender søppel for resirkulering, er noe plastavfall umulig å konvertere til ny plast fordi den består av mange små og store molekyler med forskjellige egenskaper. Molekylene - polymerer og monomerer - må skilles før de kan brukes til å lage ny plast. Og i denne artikkelen forklarer Kristoffer Almdal, professor ved Institutt for kjemi ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) hvor komplisert denne prosessen er. Han sier at ideen om sirkulær bruk er sympatisk, men at det er store utfordringer knyttet til prosessen.
|
Artikkel fra dansk vitenskab mai 2019 |
Websidene til danske vitenskab |
| Studier anslår at maksimalt 9% av all plast som noen gang er produsert, har blitt resirkulert, med ytterligere 12% forbrent, og det meste er bare produsert de siste tiårene (Jambeck et al., 2015). Hvis ingen tiltak blir truffet, vil resten fortsette å forurense vårt miljø i store landfyllinger, deponier eller som lekkasjer til verdens hav. |
GRID Arendal 2019 |
Styring av grenseoverskridende handel med plastavfall
"Controlling Transboundary Trade in Plastic Waste" |
Orginal forskningsartikkel: (på dansk over)
Closed-loop recycling of plastics enabled by dynamic covalent diketoenamine bonds |
Publisert i Nature Chemistry · April 2019
|
Web:Nature Chemistry · April 2019
|
| Stortinget har vedtatt at det fra 1. januar 2019 innføres regler om at fotballbaner må ha riktig utstyr for å samle opp granulat. Men hvordan skal dette gjøres i praksis? Gummigranulatene som benyttes på kunstgressbaner i Norge kan skille ut farlige kjemikalier. Nye studier viser viser potensielt alvorlige effekter på smådyr som lever i sjøvann, ferskvann og jord. |
2019
Lisbet Sørensen
Forsker i avdelingen
Miljø og nye ressurser SINTEF Ocean
|
Miljø og nye ressurser SINTEF Ocean
|
| Plastic in the European Arctic. Rapport fra Polarinstiuttet viser at det er plast i alle størrelser overalt i Arktis og i Svalbardområdet. Mikroplasten er det mye av. Det er spesielt mye i mikroplast havis viser rapporten. |
Rapport Norsk Polarinstitutt. 2018
|
Plastic in the European Arctic |
| Strandrydderaporten til Hold Norge Rent (siste 2017) |
2018
|
Hold Norge Rent rapport 2017
|
|
SINTEF. Blogg om plast og måten vi behandler og bruker den på? Visste du at handlenettet i bomull som du bruker i stedet for plastposen må brukes 131 ganger før det gir et pluss regnskapet sammenlignet med engangsplastposen?
|
2018
|
SINTEFs blogg om marin forsøpling og spesielt plast
|
|
Det overordnede målet med denne rapporten er å belyse marin forsøpling som miljøproblem.
|
Rapport - 2015
|
Miljødirektoratet
|
|
Miljolare.no er et hjelpemiddel for å støtte opplæring i bærekraftig utvikling på alle klassetrinn fra grunnskolen til videregående opplæring.
|
Undervisning 2017
|
Alle aktivitetene er knyttet til læreplanene. De kan benyttes innenfor fag, men er også et nyttig verktøy for prosjektarbeid i skolen.
|
|
Ved Nord universitet har tre ansatte gått sammen om et tverrfaglig prosjekt som skal gi kunnskap om marin forsøpling til barn i alle aldre – og til voksne.
|
Undervisning - 2016
|
Ved hjelp av et tilpasset undervisningsopplegg og ulike workshops settes rydding av søppel inn et pedagogisk rammeverk med definerte læringsmål.
|
|
NTNU-studenter har i team arbeidet fram fem forslag for å redusere forsøpling og plastforbruk.
|
Gode råd - 2017
|
Blogg NTNU
|
|
Martin Wagner NTNU har, sammen med Scott Lambert fra Goethe University Frankfurt am Main, samlet utfordringer og løsninger knyttet til plastforurensing i ferskvann
|
Forskning - 2017
|
Nesten all forskning om plastforurensning i vann, handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener NTNU-biolog.
|
