Problemet finnes overalt, her fra fjellheimen. Foto: Norscan.

Båtvrak i norsk natur er et stort problem

Gamle plastbåter er spesialavfall når de er ferdig brukte og skal avhendes. Det er et tankekors at de likevel blir liggende i fjærer, viker og utmark landet rundt. Friluftsrådene er med i et prosjekt som har som mål å fjerne flest mulig båtvrak i hele Norge, og hovedmålet er å redusere plastens ødeleggende virkning på miljøet.

Om prosjektet

Da friluftsrådene gikk inn i prosjektet, var delmålet for 2022 å hente inn 1000 båtvrak, som tilsvarer omtrent 2000 tonn plast som ellers kunne havnet i naturen. Alle friluftsråd er invitert med. Den vedlagte veiledningen gir et godt bilde av hva som bør gjøres den dagen noen ringer og forteller at det ligger en plastbåt og slenger.

Last ned: Slik gjør du med båtvraket (PDF)

Levere inn en gammel fritidsbåt

Tusenvis av båter ligger henslengt langs kysten og i utmark. Mange av dem er herreøse, og ingen vet hvem som eier dem. Det gjør opprydding vanskelig, for få tør å hente en båt de ikke vet hvem tilhører. De etterlatte båtene fortrenger andre fra kystfriluftslivet og er til bry for båtlivet ellers. Friluftsrådenes Landsforbund har arbeidet sammen med friluftsrådene, Hold Norge Rent og flere andre for å få på plass en ordning som rydder opp i både de juridiske og de praktiske forholdene. Ordningen har vært i drift siden oktober 2017.

En kassert fritidsbåt er ikke vanlig avfall. De fleste fritidsbåter i Norge er bygget av komposittmaterialer, og en båt som blir liggende i fjæra brytes langsomt ned til mikroplast. I tillegg kan skroget inneholde bunnstoff og andre miljøgifter. Når båtene samles inn og behandles riktig, slipper mennesker og natur å bli eksponert for dette, og materialgjenvinning og energiutnyttelse gir i tillegg reduserte klimagassutslipp.

Les mer