Rapporter og forskning

Hva sier forskningen om hva friluftsliv og fysisk aktivitet betyr for helsen vår? Kunnskapen har vokst kraftig de siste årene, og hovedbudskapet er blitt tydeligere for hvert år: gevinsten av å komme i bevegelse er større enn man før trodde, og den største gevinsten ligger i det enkleste, at flere går en liten tur i hverdagen. Da avgjøres alt av om naturen finnes der folk lever og bor. På denne siden samler vi sentrale tall, verktøy og rapporter.

Kilder: Helsedirektoratet, Vunne leveår og helsetapsjusterte leveår (DALYs) ved fysisk aktivitet (2024); Statistisk sentralbyrå, Rekreasjonsareal og nærturterreng; Folkehelseinstituttet.

Helsedirektoratets kalkulator: sett tall på gevinsten

I 2024 la Helsedirektoratet frem nye beregninger av hva fysisk aktivitet betyr, basert på studier av over 32 millioner mennesker fulgt gjennom 165 millioner personår. Konklusjonen var at helsegevinstene er større enn tidligere antatt. Ut fra dette arbeidet er det laget en kalkulator der kommuner, friluftsråd og andre kan regne ut hvor mange friske leveår som kan vinnes, og hvor mye samfunnet kan spare, dersom en gruppe mennesker blir litt mer aktive. Av de sparte helsetjenestekostnadene bærer staten 54 prosent, kommunene 32 prosent og den enkelte 14 prosent, så dette er tall som hører hjemme i enhver kommunal plan.

Gevinsten kommer ikke bare i form av leveår. Aktivitet gir umiddelbare effekter som lavere blodtrykk, bedre blodsukkerregulering og søvn, mindre angst og stress og bedre kognitiv funksjon. Og terskelen er lav: den største gevinsten per minutt får den som går fra å sitte stille til å røre seg litt, for eksempel en rolig tur på ti minutter morgen eller kveld.

Der folk lever og bor

Skal disse gevinstene hentes ut, må naturen ligge der hverdagen leves. Folkehelseinstituttet har vist at bruken av grøntområder faller raskt med avstanden fra boligen: grensen for hvor langt folk går eller sykler til et grøntområde er omtrent ti minutter, i praksis 400 meter for barn og eldre, og de fleste femåringer holder seg innenfor hundre meter fra egen dør. Statistisk sentralbyrå følger derfor to nøkkeltall, om folk har et leke- og rekreasjonsareal på minst fem dekar innen 200 meter, og et nærturterreng på minst 200 dekar innen 500 meter. I 2020 hadde bare 45 prosent av dem som bor i tettsteder trygg tilgang til nærturterreng, og dårligst står det til for dem som bor i boligblokk.

Dette er kjernen i friluftsrådenes folkehelsearbeid. Forskningen viser samtidig at tilrettelagte aktiviteter betyr mest for grupper med lav inntekt og for dem som ellers ikke driver friluftsliv på egen hånd. Nærnaturen er med andre ord et spørsmål om utjevning, ikke bare om trivsel. Se hvordan vi arbeider med dette gjennom God og trygg tilgang til naturen og hverdagsaktivitet i Dine 30.

Forskning og sentrale rapporter

Ved NMBU på Ås er det utviklet en egen portal som samler norsk forskning på forbindelsen mellom natur, friluftsliv og helse, med referanser til vitenskapelige artikler, bøker og doktorgradsarbeider. Aktivitetshåndboka viser hvordan fysisk aktivitet virker forebyggende og behandlende på en lang rekke sykdomstilstander, og NAPHA samler kunnskap om natur og friluftsliv i arbeidet med psykisk helse. Rapporten til Breivik og Rafoss dokumenterer omfang, tilrettelegging og den sosiale ulikheten i fysisk aktivitet.

Nature and human health (NMBU) Aktivitetshåndboka (Helsedirektoratet) Psykisk helse og friluftsliv (NAPHA) Fysisk aktivitet: omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet (Breivik og Rafoss 2017)