Sikring av friluftslivsområder
Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke staten om økonomisk medvirkning til sikring av friluftslivsområder.
Det kan søkes om statlig økonomisk medvirkning til kjøp av grunn til regionale og lokale friluftslivsområder og til inngåelse av langvarig avtale (servituttavtale). Andre måter å ivareta friluftslivsinteressene på, for eksempel leieavtaler med årlige leiebeløp, vil ikke være kvalifisert for statlig økonomisk medvirkning.
Regionale og lokale friluftsområder
Regionale friluftslivsområder er i utgangspunktet områder hvor hovedtyngden av brukerne vil komme fra andre kommuner enn vertskommunen. For regionale friluftslivsområder kan staten medvirke med inntil hundre prosent av sikringsutgiftene. Miljødirektoratet vil legge vekt på at områdets regionale verdi er avklart gjennom regionale planer.
Lokale områder er områder der hovedtyngden av brukerne kommer, eller forventes å komme, fra vertskommunen. For lokale friluftslivsområder kan staten medvirke med inntil 50 prosent av sikringsutgiftene.
Prioriterte områder
Miljødirektoratet har lagt følgende prioritering til grunn i behandling av søknader:
- Områder som kommer store befolkningsgrupper til gode. Nærområder og turveier i byer og tettsteder og landfaste areal ved sjøen har derfor høyest prioritet.
- Områder hvor allmennheten ikke har ferdsels- og/eller oppholdsrett gjennom allemannsretten og friluftsloven - for eksempel fordi arealene defineres som innmark.
- Områder som vil bli intensivt brukt, og som behøver tilrettelegging for å kunne brukes til friluftslivsformål.
- Områder som er behandlet og prioritert i regional og/eller kommunal planprosess etter plan- og bygningslovens bestemmelser.
- Områder hvor det er sannsynliggjort rask gjennomføring av sikringsprosessen (saker som sannsynligvis blir gjennomført innen ett-to år).
Du kan lese mer på Miljødirektoratets sider.
Hvorfor sikre friluftsområder?
Allemannsretten gir folk rett til å ferdes hensynsfullt i utmarka, men den gir ikke rett til merking eller andre tilretteleggingstiltak uten samtykke fra grunneieren. Der man ønsker tilretteleggingstiltak, der allmennhetens friluftsbruk overstiger rettighetene hjemlet i friluftsloven eller for områder med særlig store friluftskvaliteter, er det ønskelig at det offentlige erverver arealet eller inngår servituttavtale (evigvarende bruksavtale) med grunneieren.
Retten til å bli eier av et område skjer enten ved frivillig avtale, ved ekspropriasjon eller ved konsesjonsvilkår.
FL med egen rapport
En god innføring i hvordan sikre og hvilke erfaringer som er gjort finner du i vår rapport om sikringsarbeidet som er gjort frem til 2011. Sikringsrapport FL 2011.pdf
